web analytics

Weekblog 2007-33 over GELD, grapke, ONderLINERS, haiku. (de volledige inhoud? klik op deze titel)

                                                              

Ontvangen van Gerhart Griesel uit Zuid-Afrika:  een artikel over taal-vereenvoudiging.
Mijn column NUW-NEERLANDS VOOR AUTOGTONEN EN ALLOGTONEN van 25-08-06
was al een voorzetje in die richting. Het is grappig om ook vanaf het Zuiderlijk halfrond een soortgelijk voorstel te lezen.

Daar is al verskeie voorstelle gedoen dat die spelling van Engels vereenvoudig moet word.
Ek glo dat dieselfde met Afrikaans moet gebeur:

Doen weg met ”n’ – skryf net ‘.
Ook behoort die dubbele -oo- verkort te word tot slegs -o-. Die vordeel hiervan is oglopend.
Die lang -ie- kan vereenvoudig word tot -i-. Di gevolg hirvan is dat boeke korter word.
Di dubbele -nn- word verander tot -n-. ‘ Mens sal dus viniger kan lees.
Di onderskeid tussen -v- en -f- is verwarrend en ek stel vor dat slegs – f- gebruik word. Dit maak dit makliker fir sowel onderwysers as kinders.
Di letters -oe- kan ferkort word met -u-. Skryf en tik word finiger gedun.
Maak di lang -ee- sommer -e-. Kinders op skol sal ni mer so lank nem om teler spel ni.
En di lang -aa- word -a-.  Papir word gespar omdat dar ni mer baie letters op di papir ferskyn ni. Ek dring darop an dat -ou- ferkort word tot -o-. Di grot antal analfabete in Suid-Afrika sal no makliker kan les, want dar is minder letters.
So ok kan -ui- en -uu- ferkort tot -u-. Di Afrikanse radio se utsendings sal no finiger geskid, want di nuslesers sal ni mer so baie letter huf te les ni.
Di -d en -t an di einde fan worde kan ferander tot slegs -t. Dit kan ons moi tal Afrikans net gut dun.
Dubbele konsonante sos – ll- word enkelkonsonante.
As gehel dink ek my forstele sal ‘ rewolusi ferorsak.
En ferget fan di dubele ontkening!
 

 

Enfot het nimant nog skade angedun.

 —————————————————————————————————————–

241. Jild is nuver guod: Wa’t it bewarret hat der neat oan, en wa’t it brûkt is it kwyt.

Geld is raar spul: Wie het bewaart heeft er niets aan en wie het gebruikt is het kwijt.

240. De minsken meitsje falsk jild en it jild makket falske minsken.
         De mensen maken vals geld en het geld maakt valse mensen.

239. Do kinst mei jild smite, mar de lju smite it net werom.
        Je kunt met geld smijten, maar de mensen smijten het niet terug.

238. Dy’t te folle jild hat, kin der net mei omgean.
         Wie teveel geld heeft, kan er niet mee omgaan
.

237. De hin mei gouden aaien moat ek fuorre wurde.
        De kip met gouden eieren moet ook gevoerd worden.

Permanente koppeling naar dit artikel: https://www.fanvanfryslan.nl/wordpress/2007/08/weekblog-2007-33-over-geld-grapke-onderliners-haiku-de-volledige-inhoud-klik-op-deze-titel/